Kan klimakrisen løses?

- Vi har ikke nevnt muligheten for å feile, vi forbereder på å lykkes, sier Lyndsey Corrigan, som jobber for StatoilHydro i Brussel. Syntegration har kommet til veis ende, og nå sitter de 30 deltagerne sammen i sirkel og oppsummerer konferansen.

- Vi har kommet fram til noen virkelig visjonære ideer, sier en dresskledd ung mann.

- Jeg er enig! Jeg håper å se mange av dere på toppen av næringslivshierarkiet snart, for dere trengs der, sier neste mann.

Alle i sirkelen er under 35 år, og lovende innen sine disipliner, enten det er politisk arbeid, interesseorganisasjoner eller oljenæringen.

De siste dagene har deltagerne diskutert temaer som olje, energi og makt i lys av klimautfordringene, og den grunnleggende problemstillingen har vært ”Hvordan skal vi som unge ledere ta lederskap?”

- Vi må være villige til å inngå noen kompromiss for å kunne finne felles løsninger, sier Christian Hunt. Jeg må kanskje revurdere mitt syn på atomkraft, fortsetter 25-åringen, som jobber med kommunikasjon i Public Interest Research Centre (PIRC), og som karakteriserer seg som en radikal miljøvernaktivist.

- Men jeg kan ikke love noe, ler han.

Inspirasjon

Resultatet fra forhandlingene deres skal legges frem for eksperter på fred og klima under Point of Peace Summit, den 10. september.

- For oss er dette begynnelsen på Summit, og det er en god begynnelse, sier en tydelig inspirert Knut Holm, daglig leder i Point of Peace. Han står oppglødd midt i ringen, og takker deltagerne for det arbeidet som de har gjort på Syntegration. I hendene bærer han et stort stearinlys som har brent under hele Syntegration, som symbol på ny innsikt, og dette lyset skal Knut og resten av Point of Peace nå ta vare på.

Positivt overrasket

Lyndsey Corrigan fra StatoilHydro og Christian Hunt fra PIRC er overrasket diskusjonen fikk så godt utfall.

- I forkant tenkte jeg at med så mange forskjellige mennesker sammen, så kunne prosessen bli vanskelig, men i løpet av disse dagene viste det seg at det er mulig å komme sammen og faktisk produsere noe godt i fellesskap, sier Christian.

Oppsummeringsrunden er over, de har spist lønsj, og nå sitter miljøaktivisten og StatoilHydro-forskeren sammen over en kopp kaffe og prater om prosessen de har vært i gjennom.

- Første dagen kom alle til møtet i typiske klær for sitt yrke eller sin interesse. Miljøvernerne hadde sin stil, mens vi som jobber i StatoilHydro kom i dress og pentøy. En av de største utfordringene var å revurdere bildet av meg selv og ikke minst mine fordommer mot andre. Det ble nødvendig å forkaste stereotypiene og åpne opp for hva de egentlig sier. Slik kan man få et mer nyansert bilde av hva vedkommende faktisk mener, sier Lyndsey og smiler til Christian.

- Enig! Lyndsey og jeg kan lett finne mange uenigheter mellom oss hvis vi ønsker det, men det er mye mer konstruktivt å møtes med ønsket om å sammen produsere noe positivt.

Han mener at Point of Peace Syntegration har vist at det er mulig å komme frem til løsninger på komplekse problemer på tross av interessekonflikter.

- Den prosessen som vi har gått gjennom sammen er en prosess som kreves på stor skala i verden, og vi har vist at det er mulig!

Veien videre

Deltagerne på Syntegration har opprettet et nettverk og planlegger å fortsette arbeidet sammen. Men for en liten stund til, er de konkrete resultatene hemmelige, for de skal først offentliggjøres til Point of Peace Summit i September. Lyndsey og Christian er spente på hvordan resultatene vil bli mottatt.

- Vi håper at ekspertene ikke har blitt ”immune” mot miljøvern-språk, men at de forstår engasjementet som ligger bak resultatet, og veien videre som dette representerer, avslutter de.